Prioriter kvinnehelse!

Vedtatt på Rød Ungdoms 36.ordinære landsmøte 2-5 april 2026

Prioriter kvinnehelse!

Kvinners helse blir konstant nedprioritert, og det forskes altfor lite på. Hvis du som kvinne går til legen med et helseproblem, er sjansen stor for at du enten ikke blir tatt seriøst eller at legen ikke kan hjelpe deg. Dette er fordi forskning på kvinnehelse er ekstremt mangelfull og økonomisk underprioritert. De helseplagene som i størst grad rammer kvinner, er typisk de helseplagene som får minst oppmerksomhet. Autoimmune sykdommer rammer omtrent 8 % av befolkningen. Til tross for dette er det uendelig med ubesvarte spørsmål, og mange går med uforklarlige plager. Dette er fordi 78 % av de som har autoimmune sykdommer er kvinner. Andre eksempler er polycystisk ovariesyndrom (PCOS), premenstruell dysforisk lidelse (PMDD), premenstruelt syndrom (PMS) og endometriose.

Endometriose er et eksempel på underprioritert kvinnehelse. Det er en kjent kvinnesykdom som ikke bare fører til store smerter knyttet til menstruasjonssyklus, men også påvirker hele kroppen både under og utenom mensen. Endometriose rammer omtrent 10 % av kvinner, men er i dag vanskelig å få diagnose på. Kvinner som kommer til legen med sterke menssmerter eller andre symptomer på endometriose, blir ofte fortalt at det er normalt eller at utredning ikke er verdt det. I de tilfellene hvor det blir tatt mer seriøst og man kanskje er så heldig at man får en ordentlig diagnose, skjer det ofte ikke før sent i 20-årene. Da er den eneste løsningen, utenom hormonell prevensjon, en operasjon for å fjerne endometriosevevet. Endometriosevev vokser kontinuerlig, og denne operasjonen er dermed ikke en permanent løsning. Endometriose blir også ofte sett på som en sykdom som bare fører til kraftige mensensmerter og infertilitet. Endometriose svekker immunforsvaret og påvirker hele kroppen, ikke bare under menstruasjon. Endometriose er et godt eksempel på hvordan kvinners helseproblemer ikke blir tatt seriøst og ikke blir forsket nok på.

Kvinners helse er ikke fokuset i “kvinnehelse”, det er heller hennes fertilitet. En kvinne er, i helsesystemet, ikke verdt mer enn hennes evne til å få barn og blir ikke tatt på alvor før hun aktivt prøver å få barn. Fokuset blir som oftest fertilitet i stedet for de daglige problemene kvinnen opplever. Dette gjenspeiles tydelig i det som betraktes som løsningen på kvinners mensplager. Hormonell prevensjon er den vanligste "løsningen", men det bærer med seg en hel del plagsomme og, i blant, farlige bivirkninger.

Prevensjon er også bra. Det sørger for at alle kan ha sex på en trygg måte, uten å risikere graviditet. Derfor er det viktig at prevensjon er tilgjengelig og at det er tilstrekkelig informasjon rundt temaet, spesielt på skolen. Hormonell prevensjon er vanlig, men kan forårsake mange bivirkninger. Brukere kan oppleve depresjon, hodepine, kvalme, humørsvingninger og mye mer. Disse bivirkningene blir ofte oversett av leger, og mange kvinner går rundt med smerter for å unngå stress rundt graviditet og mensen. Forskningen rundt hormonell prevensjon blir stadig nedprioritert, samtidig som hormonell prevensjon for menn er grundig forsket på. Denne prevensjonen finnes, med få bivirkninger, men ble likevel tatt av markedet fordi enkelte brukere opplevde hodepine, noe som er mye mildere enn symptomene som rammer kvinner.

Det at prevensjonsbyrden faller på kvinnene, og at forskning på kvinnehelse mangler såpass mye støtte, er rett og slett feil. Man skal heller skru av krana enn å straffe bøtta som fanger opp. Alle kvinner skal ha muligheten til å ta informerte valg rundt egen seksualitet, syklus og graviditet. En livsnødvendig rettighet innenfor kvinners helse, men også egen selvråderett og selvbestemmelse, er abort. Slik det er nå, kan man ta selvbestemt abort fram til uke 18. Går man over uke 18, tas saken til en abortnemnd som får bestemme om man har lov til å gjennomføre en abort. Vi mener det er grunnleggende feil at man skal byråkratisere og fjerne kvinners rett til selvbestemmelse, og mener man skal fjerne nemnda.

Å sette restriksjoner på abort fører ikke til færre aborter, men gjør heller abortprosessen farligere. I 2022 var det rundt 1 % av de som gikk til abortnemnda som fikk avslag. Dette var når abortloven var enda mer restriktiv enn nå. Folk som tar abort gjør det ikke uten grunn. Abort er en krevende prosess, og har store påvirkninger på helsa. Mange kvinner opplever å bli forlatt alene på sykehusets toaletter når de tar abort. Flere får også null eller svært mangelfull oppfølging etter å ha tatt abort. Voksne mennesker er smarte nok til å ta slike avgjørelser selv. Hvis noen vil ta abort senere i svangerskapet, skal dette være mulig.

En ukesgrense er unødvendig fordi kvinner har rett på selvbestemmelse. Kvinnen skal ha like mye rettigheter over sin egen kropp uansett hvor mange uker som har gått siden de ble gravide, med et krav om nødvendig helseoppfølging!

Rød Ungdom krever at: